Kristi forklarelsedag

Prekenteksten er fra Markusevangeliet kapittel 9: "Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem."

De tre mennene som var på fjelltur med Jesus hadde en fantastisk opplevelse. De ble løftet ut av hverdagen, og så Jesus som Gud – opplyst med et ansikt som skinte som solen.

Å ha flotte, store, ut-av-deg-selv-opplevelser fører vel ofte til at man ikke vil at de skal slutte. Man vil være i dem, man ønsker at de skal vare.

For mange år siden gikk jeg på det som kaltes Alpha-kurs. Et kurs i kristen tro. Vi hadde kursweekend på et leirsted i Vestfold, med vonde senger men god atmosfære. Vi hadde hatt undervisning, gode samtaler, vi hadde feiret gudstjeneste. Og så kom søndag ettermiddag og vi skulle reise hjem. Og jeg kjente at jeg bare ville være der, i det fellesskapet og den atmosfæren. Selv om jeg selvsagt ville hjem til familien min. Men jeg ville så gjerne holdt fast på denne gode opplevelsen. Men det kunne jeg ikke. Og det kunne ikke disiplene heller. De måtte ned igjen. Ned fra fjellet, ut i hverdagen.

I bibelfortellingen fikk disiplene vite at Jesus var Gud. Og de ville bli der. De ville bli i forklarelsen, i lyset. Men det kunne de ikke. De måtte ned fra fjellet, tilbake til verden, tilbake til kors og død og vanære. Og de som hadde sett ham på fjellet, de som hadde hørt røsten fra himmelen, de sovnet i Getsemane. Peter nektet på at han noensinne hadde kjent han.

Sånn er livet. Selv om vi kan få gode opplevelser med Jesus, så er det ikke de opplevelsene vi lever i til daglig. Vår verden er hverdagens verden. Her er det vi skal leve og tro.

Men vår tro kan også være tro på at han som ble forvandlet denne dagen på fjellet, en gang vil si det samme til oss som han sa til Peter, Jakob og Johannes. "Rett deg opp og frykt ikke."

En dag skal vi få det forklart, en dag skal vi høre Jesus sin stemme, en dag skal også vi få se han som på fjellet.